Et omfattende internasjonalt regelverk skal hindre at statene driver ulovlig eksportfinansiering.

 

Gjeldende internasjonale regler og avtaler

Norge har inngått flere avtaler som skal bidra til rettferdig internasjonal eksportkonkurranse. Ønsket er at de som vinner fram i konkurransen om kontrakter, er de eksportørene som mest effektivt kan levere de mest egnede varene og tjenestene, og ikke de som mottar mest subsidier eller hjelp fra hjemstaten – f.eks. i form av billig finansiering.

GIEK er forpliktet til å overholde det internasjonale regelverket som berører det offentliges samspill med konkurranseutsatt sektor.

De viktigste internasjonale avtalene er:
- Verdens handelsorganisasjons (WTO) subsidieregler
- EØS-avtalens regler om offentlig støtte
- OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtaler (garantivilkår, bærekraft, antikorrupsjon, ansvarlig långiving m.v. )

Informasjonsutveksling, samarbeid og regelutvikling

GIEK har søsterorganisasjoner over hele verden – såkalte ECAer (Export Credit Agencies). Gjennom vårt internasjonale nettverk, deltakelse i en rekke forum og samarbeid i enkelttransaksjoner, får vi innblikk i trender og i hvordan andre ECAer implementerer regler, tolker prinsipper og utvikler sine produktspektre. 

Som faglig rådgiver for departementet bistår GIEK i arbeidet med utvikling av gjeldende og nye internasjonale eksportfinansieringsregler. 

Vi arbeider med:
- OECDs eksportkredittgrupper
- International Working Group (IWG) – mulig ny eksportfinansieringsavtale
- Berne Union – Internasjonal bransjeorganisasjon
- Nordisk samarbeid mellom ECAer
- Parisklubben – Kreditorfellesskap
- Garantisamarbeid

Norge har vært med i WTO siden opprettelsen i 1995. Under WTO er det en egen avtale om subsidier på vareområdet. Den kalles Agreement on Subsidies and Countervailing Measures (ASCM). Etter ASCM er det forbudt for stater og offentlige organer å gi eksportbetingede, finansielle bidrag som medfører en fordel for mottakeren. Billige eksportkreditter og eksportkredittgarantier er eksplisitt nevnt i listen over forbudte subsidier, jf. annex 1, bokstav k og j). Samme sted slås det fast at eksportkreditter er tillatt så lenge de følger betingelsene i den OECD-tilknyttede avtalen om offentlig støttede eksportkreditter (se nedenfor). Dersom noen mener at det er gitt forbudte subsidier, kan saken tas til behandling i WTOs tvisteløsningssystem.

Se ASCM her 

EØS-avtalens regler om offentlig støtte er strengere og mer detaljerte enn WTO-reglene. Utgangspunktet er at all konkurransevridende offentlig støtte til næringslivet innenfor EU/EØS-området er forbudt, men det finnes noen unntak. Når det offentlige gir garantier på såkalt markedsmessige vilkår, regnes dette ikke for å innebære offentlig støtte. Hva som er markedsmessige vilkår når man snakker om statsgarantier, er det klare retningslinjer for. Disse gjelder ikke for eksportkredittgarantier (som blir regulert av OECD, se nedenfor), men når GIEK for eksempel utsteder byggelånsgarantier, gjøres det i samsvar med retningslinjene. Det reduserer garantimottakerens risiko for å møte krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte. EFTA Surveillance Authority (ESA) overvåker Norges og de andre medlemmenes oppfølging av EØS-avtalen.

Se EFTAs retningslinjer.

I regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er det fastsatt detaljerte regler, retningslinjer og anbefalinger for medlemslandenes offentlige eksportfinansieringsvirksomhet og -virksomheter (såkalte ECAer, Export Credit Agencies). OECD består av 35 forholdsvis rike land, og er mest kjent for sine statistikker og sammenlikninger, bl.a. av landenes bistandsinnsats og elevers skoleprestasjoner (PISA-undersøkelsene).

“Arrangement” – regulerer selve garantivilkårene

Arrangement (dvs. Arrangement on Officially Supported Export Credits) angir både overordnede prinsipper for offentlig, langsiktig eksportfinansiering og konkrete tillatte garantivilkår. Noen viktige overordnede prinsipper er at garantier skal prises i henhold til tapsrisiko og at det må være samsvar mellom garantiens løpetid og den finansierte varens levetid. Konkret regulerer avtalen minimumspriser (premier), nedbetalingsprofiler, løpetider, egenkapitalkrav, dekningsgrader, finansiering av lokalt innhold m.v. Avtalen angir også hva som skal til for at man i en sak skal kunne avvike fra standardvilkårene. For eksempel finnes det noen åpninger for å matche finansieringstilbud fra andre ECAer. Videre kan eksport innen visse sektorer, f.eks. fornybar energi, tilgodeses med bedre finansieringsvilkår enn standardvilkårene. For mer informasjon om de konkrete vilkårene, kan du slå opp i selve avtalen. Der ser du at de felles prinsippene og standard regelsettene kommer først, og så følger egne regelsett for hhv. skip, nukleære kraftverk, fly, fornybar energi/klimatiltak, tog, kullkraftverk og prosjektfinansiering.

Se OECD Arrangement.

«Common Approaches» - gjelder sosiale og miljømessige bærekraftsvurderinger

Gjennom Common Approaches (dvs. Recommendation of the Council on Common Approaches for Officially Supported Export Credits and Environmental and Social Due Diligence), sist oppdatert i 2015, har ECAer i OECD utviklet felles retningslinjer for hvordan miljømessige og sosiale risikoer i enkeltsaker skal kartlegges og vurderes. Retningslinjene bygger på internasjonale og anerkjente konvensjoner og anbefalinger fra FN og OECD som gjelder beskyttelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og klima.

Se OECDs Common Approaches.

«Recommendation» - gjelder korrupsjonsrisiko

I 2006 ble ECAene i OECD enige om felles tiltak for å anslå risiko for og motvirke korrupsjon i sakene vi finansierer. Den kalles «Recommendation», dvs. «OECD Council Recommendation on Bribery and Officially Supported Export Credits”. Siden 2006 har det skjedd omfattende utvikling på antikorrupsjonsfeltet, både hva gjelder lovgivning og internasjonale standarder og praksis. Også GIEK holder en mer forsiktig linje enn det som følger av Recommendation og vi deltar nå i arbeidet for å oppdatere anbefalingen.

Les mer hos OECD.

S​L-avtalen – gjelder bærekraftig långiving (Sustainable Lending) til fattige, gjeldstyngede land

Gjennom SL-avtalen, sist revidert i 2016, forplikter ECAene i OECD seg til å ta et medansvar for at lavinntektsland ikke tar opp mer lån enn de evner å bære på lang sikt. Avtalen gjelder kun for lån hvor staten er ansvarlig for tilbakebetaling, dvs. lån til offentlige virksomheter og/eller lån med særskilt statsgaranti. Medansvaret innebærer at ECAene sjekker IMF/Verdensbankens vurderinger av landets gjeldssituasjon (såkalte DSAer), avstår fra å finansiere uproduktive prosjekter, og respekterer eventuelle gjeldstak. ECAene oppfordres i den forbindelse til å be landets myndigheter om å bekrefte at det aktuelle prosjektet er i overensstemmelse med egne låne- og utviklingsplaner.

Se SL-avtalen.
Se IMF DSA.

MNE Guidelines – OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter

MNE Guidelines er retningslinjer for ansvarlig/etisk forretningsdrift i multinasjonale virksomheter (MNEs). 46 land (inkl. 12 ikke-OECD-land) står bak dem. Retningslinjene er sektoruavhengige, og dekker alt fra menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø, forbrukerinteresser, korrupsjon, teknologi, konkurranse og skatt. I tillegg til selv å følge MNE guidelines, oppfordrer GIEK våre kunder til det samme. Selv om det er frivillig for selskaper å følge retningslinjene, kan brudd meldes inn til et nasjonalt, uavhengig klageorgan, et såkalt National Contact Point (NCP). Mellom 2000 og 2015 ble det til sammen meldt inn om lag 320 klager til NCPene.

Se MNE retningslinjer.
Se NCP. 

OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) består av 35 forholdsvis rike land, og er mest kjent for sine statistikker og sammenlikninger, bl.a. av landenes bistandsinnsats og elevers skoleprestasjoner (PISA-undersøkelsene). OECD utarbeider også statistikk på eksportkredittområdet, for eksempel om ECAenes businessvolum, tap, produkter og trender samt om risiko knyttet til finansiering i det enkelte land. Statistikkene gjennomgås i møter i OECDs eksportkredittgrupper hvor GIEK deltar sammen med Eksportkreditt Norge og Nærings- og fiskeridepartementet. I gruppen diskuterer vi også implementering av de gjeldende OECD- reglene og anbefalingene og videreutvikling av disse. Til å støtte opp om arbeidet og å lære av andre ECAers erfaringer finnes også egne ekspertgrupper for hhv. prising og samfunnsansvar.

Mer informasjon om arbeidet i OECDs eksportkredittgrupper finner du her. 

OECD-reglene gjelder ikke for store land som Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Afrika. Det kan påvirke konkurransevilkårene for norske eksportører (og eksportører i andre OECD-land) negativt. I 2011 ble det derfor tatt initiativ til å starte en internasjonal arbeidsgruppe (IWG) som har i oppgave å fremforhandle en ny eksportfinansieringsavtale som gjelder for flere land.  GIEK utgjør sammen med Eksportkreditt Norge og Nærings- og fiskeridepartementet den norske delegasjonen til IWG. Å komme frem til en avtaletekst er et langsiktig prosjekt, men i mellomtiden har GIEK også god nytte av informasjonen som fremkommer i gruppen og muligheten den gir for viktig nettverksbygging.

Berne Union ble etablert i 1934 for å arbeide for internasjonal aksept og sunne og gode prinsipp ved utskriving av eksportkredittgarantier og investeringsgarantier. I dag er Berne Union verdens ledende bransjeforening for internasjonale kredittforsikrere – både private og offentlige. I 2014 sto foreningens 80 medlemmer for forsikring av mer enn 10 pst. av verdenshandelen. GIEK deltar på faste møter to ganger i året i tillegg til ekspertmøter om ulike temaer. Gjennom møtene og medlemskapet får GIEK del i foreningens statistikker, benchmarkinger og får utveksle erfaringer med kollegaer over hele verden.

Les mer om Berne Union her.

Under ledelse av Utenriksdepartementet deltar GIEK i Parisklubben. Parisklubben er et uformelt forum der 21 kreditorland, som alle har store eksponeringer mot andre stater, diskuterer temaer knyttet til statsgjeld. Forumet jobber med å finne langsiktige, bærekraftige løsninger til land med gjeldsproblemer, noe som i enkelttilfeller kan innebære gjeldsslette. Parisklubben har ingen faste regler, men styres av noen veiledende prinsipper: solidaritet mellom kreditorer, konsensus blant kreditorene, informasjonsdeling, «case by case» behandling, kondisjonalitet (ettergivelser fra klubbens medlemmer forutsetter at debitoren følger et IMF program), og likebehandling mellom kreditorer.

Les mer om norsk politikk på Utenriksdepartementet sine sider.